Riktighet for en analysemetode

Riktighet for en analysemetode

Riktighet for en analysemetode viser grad av overensstemmelse mellom måleresultatet og sann verdi av målestørrelsen.

Riktighet kan karakteriseres på ulike måter

  1. Bias
  2. Gjenfinningsforsøk («recovery-forsøk»)
  3. Metode-sammenligning

 

Bias

Riktighet karakteriseres ofte ved metodens systematiske feil eller bias. Bias karakteriseres ved å sammenligne analyseresultat med forventet verdi for et sporbart referansemateriale.

En analysemetode har god riktighet når den har liten bias.

 

Hvordan beregne systematisk avvik/bias for en analysemetode

    • Analyser et referansemateriale som har kjent konsentrasjon av analytt, med liten grad av usikkerhet.
    • Utfør gjentatte målinger og beregn gjennomsnittet (‾x).
  • Bruk gjennomsnittsverdien for gjentatte målinger til å beregne bias.
  • Film

 

  • Krav til systematisk avvik
  • Det er publisert mange ulike modeller på hvordan kvalitetsspesifikasjoner skal settes, men det finnes ikke noe entydig svar
  • Tillatt systematiske feil/bias for analysen kan bestemmes ut i fra biologisk variasjon for analytten
  • Biologisk variasjon
  • Biologisk variasjon for ulike analytter beskrives av blant annet Westgaard.com (http://www.westgard.com/biodatabase1.htm/)
  • Intrabiologisk variasjon
    • variasjon i samme individ
    • beskrives ved CVI
  • Interbiologisk variasjon
    • variasjon mellom ulike individ
    • beskrives ved CVG
    • Anbefalte krav til tillatt systematisk avvik basert på biologisk variasjon
Optimalt: B < 0,125 x √(CVG2 + CVI2)
Ønskelig: B < 0,250 x √(CVG2 + CVI2)
Minimum B < 0,325 x √(CVG2 + CVI2)

 

Der B er bias, CVG er interindividuell (mellom individ) biologisk variasjon og CVI er intraindividuell (innen det samme individ) biologisk variasjon.

 

Gjenfinningsforsøk

  • Gjenfinningsforsøk kalles også recovery-forsøk
    • En prøve tilsettes kjent mengde analytt (vi sier at vi «spiker» prøven)
    • For biologiske prøver anbefales ikke mer enn 10% fortynning for ikke å endre matriks i prøven
    • Den samme prøven analyseres med og uten tilsatt analytt (den tilsatte analytten kalles «spike»)
    • Beregn gjenfinning («recovery») i prosent
  • Film

 

  • Ved god riktighet oppnås 100 % gjenfinning
  • Gjenfinningsforsøk kan benyttes dersom man mistenker interferens, da dårlig gjenfinning er en indikasjon på interferens fra komponenter i prøvens matriks

Metode sammenligning

Riktighet kan karakteriseres ved å sammenligne måleresultat fra ny metode med måleresultat fra en referansemetoder ved eget eller andre laboratorier.

  • Referansemetoden bør være en anerkjent, godt dokumentert metode
  • Det bør analyseres pasientmateriale i hele måleområdet for analysemetoden

Verktøy til tolkning av analyseresultat ved metode-sammenligning:

Differanseplott

        • Spredningsdiagram med påfølgende korrelasjonsanalys
        • Hva tester vi i en korrelasjonsanalyse?
        • Korrelasjonsanalyse
        •  
        •  
  • Er R signifikant lik 1? Dersom regresjonskoeffisienten, R er ulik 1 danner ikke de plottede punktene en lineær kurve. Obs: dette kan indikere høy grad av tilfeldige feil og påviser ikke et systematisk avvik/bias.
  • Er a signifikant lik 1? Dersom stigningstallet til ligningen for den lineære regresjonskurven for det gitte datamaterialet er ulik 1, er det konsentrasjonsavhengige forskjeller i måleresultatene for de to metodene.
  • Er b signifikant lik 0? Dersom skjæringspunktet med y-aksen i ligningen for den lineære regresjonskurven for det gitte datamaterialet er ulik 0, er det konstant systematiske forskjell i måleresultatene for de to metodene.

 

Paret t-test

  • Kan kun benyttes for å teste konsentrasjonsuavhengige forskjeller i måleresultat fra to ulike analysemetoder (stigningstallet a må være lik 1).
  • Paret t-test tester om forskjellen for måleresultat mellom de to metodene er signifikant.
    • Paret t-test påviser eventuelle konstante systematiske avvik.

Litteratur

  • NKK: Validering/Verifisering av klinisk kjemiske analyser. 2002.
  • Rustad: Validering av analysekvalitet, del 1. Tester og riktighet. 2000.
  • Bolann: Riktig svar på Biokjemiske analyser. En innføring i analytisk kvalitetsovervåkning. Første utgave, 2009. Kapittel 5.1.
  • Simundic: Statistical analysis in method comparison studies – Part one. 2016.
  • Harris: Quantitative Chemical Analysis. 8. utgave, 2010. Kapittel 5.2.
  • Bishop, Fody and Scoeff: Clinical Chemistry. 7. Utgave, 2013. Kapittel 3.

Nettsider (per 17.08.2016)